Ein liten sak, saksa frå Oppland Arbeiderblad, 14. september 2015.

 

Klokkene ringer for deg

av Merete Thomassen, Vårt Land, 2. november 2016


Forrige søndag ble det tatt i bruk en gammel skikk som ikke har vært praktisert på lang tid: Landets kirkeklokker ringte for Syria og Irak. Sammen med kirkeklokker verden over ringte klokkene som en bønn om fred for et hardt krigsherja område. Det ble en viss diskusjon i Norge om hvorvidt dette skulle gjennomføres. Bispemøtet ønska ikke å innby til en praksis der kirkeklokkene ble brukt til å aksjonere i enkeltsaker, og det ble også sagt at kirken i Norge ikke har tradisjon for å bruke klokkene på denne måten. Det endte likevel med at norske kirkeklokker ringte søndag kl. 13, i samklang med mange av verdens kristne kirker. Det fikk behørig oppmerksomhet.

Kirkeklokker er noe vi sjelden debatterer nå til dags. Riktignok har bruken av kirkeklokker blitt begrensa søndag formiddag i en del byer, fordi folk får forstyrra morgenfreden. Men utover det har kirkens klokkeringing blitt spart for de restriksjonene som etter hvert pålegges noen av kristne uttrykka. Tenk over dette: Hver eneste søndag ringer klokkene over hele landet for å kalle sammen til gudstjeneste. Mange lørdager ringer de inn til bryllup. På hverdager ringer kirkeklokkene fordi et menneske skal gravlegges i den treenige Guds navn. De ringer inn de tre store høytidene, og noen steder ringer de inn helga. Kirkeklokkene er et liturgisk lydspor over landet vårt. Hvor ofte tenker vi over det? Tenker vi over at klokkeringing er liturgi; noe som kaller mennesker til bønn? Vi lutheranere er gode med ord, men mindre gode til å skjønne at gudstjeneste og bønn dreier seg om alle sanser, ikke bare den kognitive. Kroppen, bygninga, rommet, musikken, smaken, lukta og lydene er også bønn. Våre slitne, ordbombarderte hoder kan i blant minst av alt trenge enda flere ord når vi skal be. Men kirkeklokkene gir oss en annen måte å sanse Guds nærvær på.


Kirkeklokkene har hatt en langt bredere funksjon enn å kalle sammen til gudstjeneste. Klokkene har ringt for å varsle katastrofer, krig og fred. Fremdeles klemtes det med klokkene når en kiste føres til graven. Noen eldre husker fremdeles skikken med å bøye hodet når de hører kirkeklokker. Det henger sammen med en tusen år gammel tradisjon: Angelusbønnen. Bønnen var en Maria-bønn, og morgen, middag og kveld ringte klokkene tre ganger tre slag for å minne om angelusbønnen. De ni slaga overlevde reformasjonen, men fra da av ble de omtolka til et treenighetssymbol. Angelus-slaga avslutter fremdeles gudstjenestene i Den norske kirke. Kirkeklokkene er en impuls til bønn for mange, enten de er på kirkevei en søndag morgen, eller på vei til og fra hverdagens oppgaver.


Klokkeringing er et kunnskapsfelt som er utdøende. I mange kirker, nye som gamle, automatiseres dessverre etter hvert klokkeringinga. Dermed går alle variasjonene i håndringing tapt. Valdres er et av områdene der de gamle klokketradisjonene fremdeles lever. Her håndringes det i 31 av 32 kirker, og unge læres opp av eldre og erfarne ringere. Dette er uten tvil en form for trosopplæring som flere menigheter kunne benytta seg av. Henning Andersen i Aurdal er en av Den norske kirkes mest engasjerte klokkespesialister, eller campanologer. Han har nylig oppretta nettsida kyrkjeklokker.no, en gullgruve for alle som er interesserte i klokketradisjoner. Her kan vi lese om gamle kristne ringeskikker, vern av historiske klokkeoppheng, og mye mer. I dag er kirken mer enn noensinne oppmerksom på at vi er ferd med å tape terreng. Men kirkeklokkene, som mange reflekterer lite over, er kanskje et av de tydeligste uttrykka for at den treenige Gud følger oss fra vugge til grav, vever seg inn i livet vårt helg, høytid og hverdag, og snakker til oss gjennom alle våre sanser.

Fant hittil ukjent klokkestøperi

Torsdag 27. oktober 2016

Under dei arkeologiske utgravningane på Torget i Trondheim, har ein kome over restene av eit klokkestøypingsanlegg.

Les meir om dette her.

 

Nå ringer kirkeklokkene på nytt i Bartella

Skrevet av Kari Fure, redaktør i Dagen, tirsdag 25. oktober 2016

 

Kirkeklokkene viste bortkommen kvinne veien ut av skoddeheimen.

Aud Refsethaud.refseth@nrk.no
Publisert 29.04.2008 09:51.

En speiderleder gikk seg vill i tett skodde på Hovden søndag, men ble funnet ved at det ble ringt med klokkene i fjellkirka på grensa mot Telemark.

Et tjuetalls speidere fra Hovden og Bykle hadde snøhulesamling i helga da den ene lederen meldte at hun hadde kommet på vidvanke i den tette tåka.

Da ble det ringt med kirkeklokkene og hun ble straks klar over hvilken retning hun skulle ta, skriver Setesdølen.

Piratradio startet kirkeklokker

Natt til 1.påskedag gikk kirkeklokkene i Sande amok. Nå vet man grunnen
Radionytt.no 12.04.07

Klokka var 03.00 natt til 1.påskedag da kirkeklokkene i Sande Kirke i Vestfold satte i gang og kime, og i over en time holdt de alle naboene våkne på denne svært hellige natten. Kirkens folk var svært forundret og fant snart ut at det var ingen som hadde vært inne i kirken og slått på klokkene.

Men, nå har man funnet en forklaring på påskemysteriet: "-Vi har ikke funnet ut ennå hva som utløste ringingen. Men trolig er det en piratradio som har forstyrret anlegget, slik at klokkene er blitt satt i gang", sier ledende kirkegårdsarbeider Vidar Mikalsen til Drammens Tidende. Han har ikke noe konret bevis og det er også ukjent hvem som drevet med piratradio i området.

Kirkeklokker kimte i fem timer

Kirkeklokkene i Salhus kirke i Bergen sørget for at julen ble ringt skikkelig inn julaften.
25.12.206 NTB

Klokkene hengte seg opp og ringte i fem timer, skriver bt.no. Sognepresten ble først varslet klokka 21.50, og kunne bare beklage. - De må de ha hengt seg opp. De skulle ringe julen inn fra klokken fem til seks. Jeg kan ikke annet enn å beklage overfor naboene, men det er jo rart at ingen har ringt før, sier sogneprest Arvid Andreas Fosse i Salhus til bt.no. Sognepresten måtte selv rykke ut for å få stoppet klokkene.

Ringar i Hurdal kirke i 80 år

31. desember 1970 Nrk eit innslag med ringaren og kyrkjetenaren Nils Jåterud frå Hurdal. Han ringer i denne reprtasjen nyttåret inn for 80. gong.

Sjå dokumentaren her.

Nettutstilling om kyrkjeklokker

KA - kirken arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har ei lita nettutstillig om kyrkjeklokker. Denne er laga av Terje de Groot, som for tida jobbar med registrering av middelaldarklokker i Noreg.

Sjå nettutstillinga her.

Magnushymnen  på kyrkjeklokkene i Vik i Sogn

Ingolv Fjærestad frå Vik i Sogn lærer opp nye ringarar, når ha no skal gå av med pensjon. Her får me høyre at rytmen som kyrkjeklokkene kimer i til høgtida, er den sama som rytmen i den gamle Magnushymnen frå Orkenøyane.

Sjå Norge Rundt innslaget frå 28. november 1997 her.

 

Unge og entusiastiske ringarar i Flostad kyrkje

I 1994 var det ein reportasje i Norge Rundt om to unge klokkeinteresserte gutar frå Flostad i Austagder.
Det var Terje de Groot og Kjell Gaute Hartvigsen. Terje er i dag ein av svært få campanologar i Noreg.

Sjå reportasjen her.

«Kirkeklokkene har ringt i en time. Det høres helt ko-ko ut!»

Lurer du på hvorfor kirkeklokkene har ringt og ringt i dag?
18.05.13 – BA.no

 

En rekke lesere har henvendt seg til BA fordi kirkeklokkene har ringt og ringt og ringt. Og ringt. Faktisk i en hel time.

– Hva i all verden er det som skjer, spør en leser som bor ved Skjold kirke i Bergen.

NEI, VI HAR IKKE GÅTT AMOK!

BA sendte spørsmålet videre til administrasjonsleder i kirken på Skjold, Marita Børve.

– Nei, de har ikke gått amok. Dette er høytidsringing fordi det er pinse.Det er en norsk tradisjon som har vart i flere hundre år, sier Børve til BA.

Og hun lyger ikke. Vi dobbeltsjekket nemlig med biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

– Bakgrunnen er at det er helgeaften. Det er tre helgeaftener i året, forklarer han.

Nordhaug sikter til julaften, påskeaften og dagen i dag, altså pinseaften.

– RINGER HØYERE ENN VANLIG

– Kvelden før ringer kirkeklokkene fra 17 til 18, for den gamle skikken er at man kimer inn høytiden. Og det gjøres med en spesiell måte å ringe på, med litt høyere frekvens.

– Så ikke bare ringer dere i en time, men dere ringer også høyere enn vanlig?

– Ja, vi markerer at vi går inn i helgen. Grunnen til at det skjer mellom 17 og 18, er en refleks av den gamle jødiske kalenderen, der den nye dagen begynner klokken 18 om kvelden. Men for oss begynner den jo egentlig ved midnatt, sier Nordhaug.

– Så egentlig skulle dere ringt fra 23 til 24?

– Ja, men det ville jo vært veldig upraktisk for folks søvnrytme, poengterer biskopen.